Ulvehunden

Vakker og verdig

En hund for Konger

Som overskriften sier er ulvehunden svært majestetisk

og verdig i hele sin framferd. Man trenger ikke lete

lenge før man finner ulike beskrivelser og karakteristikker

 av disse flotte dyrene. Mange ulike oppfatninger og

ytringer gir et klart bilde av en elsket og verdsatt rase.

Likevel er det vel ingen som kan påstå at de har den eneste

 riktige kunnskapen. En del av det som finnes på ulike

nettsider er gjengitt i den følgende teksten på denne siden.

Kos deg med spennende beskriverlser og les videre:

 

Kjempenes kjempe eller hundenes konge, kall den hva
 du vil, men stor og sterk er den! Skal vi tro våre
 egne kongesagaer, og det skal vi vel (?),
kom den første ulvehunden til Norge alt
på 800-tallet.
Gunnar Jarl skal i sin tid nemlig ha fått en
 irsk ulvehund i gave av irskekongen.
 Irske ulvehunder var på den tiden forbeholdt
konger og fyrster, og var ofte en høyt aktet
gave dem imellom.





 

Historie


Hvor gammel rasen er og hvor den opprinnelig
kom fra vet
 man ikke med sikkerhet. Gravfunn bl.a. i
Wales antyder en
alder på mer enn 5000 år. Første gang vi
 med sikkerhet
finner rasen omtalt er i et brev fra
Symmachus skrevet i
år 39 e.Kr. til sin bror Flavianus som da var
 i England.
I dette brevet takker han for de
 7 ulvehundene han hadde
mottatt. Han skriver bl. a. "De er større
 enn føll og vakte
 skrekkblandet beundring hvor de viste seg".
Vi merker oss
 at 7 var det vanlige antallet når hundene
ble gitt i gave til
høytstående menn.

Hundene var berømte for sin enorme størrelse,
sin skjønnhet,
styrke, sitt mot og lojalitet overfor sin eier.
De ble brukt til
jakt på storvilt, såsom villsvin, ulv og hjort
og de ble også brukt
 som krigshunder. De ble da trent til å rive
en rytter ut av sadelen,
eller ut av krigsvognen. I historien om
 Kong Cormac er det flere beretninger om Finn,
som var fører av kongens hundehær,
 300
voksne og 200 valper, og hans hund Conbec.
Vi vet også at det
i slaget mot romerne ved Hadrians mur
 ble brukt store
hundeflokker. Hundene stod for stort mannefall
blant romerne,
 og enda i dag finner vi i dette området
steder som bærer
navn etter hunder og deres førere.

I Norden fantes det alt på et tidlig
tidspunkt ulvehunder,
men noe større utbredelse fikk de
først rundt år 1000.
Hundene var et av de gjeveste bytter
 på vikingenes tokter.
I Snorres kongesagaer er
Olav Tryggvasons hund Vige omtalt.
Dessuten kan vi i Njaals Saga
lese om Olaf På, sønn av
Irsk prinsesse, som hadde en hund
 han hadde fått i Irland.
Han ga den videre til sin venn
Gunnar fra Lidarende med
følgende ord: "Jeg vil gi deg tre gode ting:
Gullring og en
kappe som Myrkjartan ira-konge har eiet,
 og en hund som jeg
 fikk i Irland.Han er stor og ingen dårligere
følgesvenn enn
en dugelig kar, og manns vett har han også.
Han vil gjø mot hver
den som han vet er din uvenn,
men aldri mot dine venner,
for han ser det på hvert menneske om han
vil deg vel eller ikke.
Denne hunden heter Samr".
Deretter sa han til hunden:
"Nå skal du følge Gunnar og være som
 best du kan mot ham!".
Hunden gikk straks bort til Gunnar og'
 la seg fremfor føttene hans. Senere da
 Gunnar skulle drepes, fikk fienden med seg
naboen Torkel. De fakket ham og ga ham valget,
 enten å bli drept
 eller ta hunden. Han valgte å redde sitt eget liv,
og ble med dem.
Torkel gikk ned til gården. Hunden lå på taket,
og lokket den til
seg bort til geilen. I det samme ser hunden at
det er folk der og
 renner på Torkel og hogger tennene i lysken på ham.
Onund fra Trollaskog satte øksen i hodet på hunden,
så den gikk helt inn
i hjernen. Hunden ga fra seg et ul så høyt at de
 aldri hadde
hørt maken.

Opp gjennom historien hadde det irske folk vanskelige
tider og hundene ble holdt til jaktformål siden landet
var oversvømt av ulv, men når disse ble utryddet gikk
 antallet hunder sterkt tilbake og ble hovedsaklig
holdt som statyssymboler. Før den irske oppstanden
 i 1798 ble alle hunder uten munkurv drept,
og etter oppstanden utlovet engelske styresmakter
 lik belønning for hodet av en irsk katolsk prest
og en irsk ulvehund.
Vi hører nå om "de siste av sitt slag", at de er
"redusert i størrelse",
 og til slutt "at de er utryddet". De gamle familiene
som holdt dem
og de eiendomsløse irske høvdingene som hadde
måttet gi fra seg
 praktisk talt alt, klarte under særdeles vanskelige
forhold å beholde noen få hunder.

På 1800-tallet ble rasen gitt ny interesse.
 Kaptein G.A. Graham begynte tidelig på 1860-tallet
å gjenskape rasen slik man mente den opprinnelig
hadde vært. Sammen med major Garnier satte
 han i gang en bevisst avl. Det fantes ikke mindre
 enn 3 forskjellige typer av rasen i Irland som
var tilgjengelige for Kapt. Graham, men ingen var
nøyaktig slik deres opprinnelige forfedre hadde vært.
Dermed måtte de beste tispene '
parres med Grand Danois, Skotsk Hjortehund og Borzoi.
I 1881 hadde dette avlsarbeidet ført frem til dagens rase.

Vi vet ikke sikkert når de første ulvehundene
kom til Amerika, men i
1897 ble i alle fall de to første registrert i
"kennel klubben".
Den første kennelen i USA var kennel Ambleside som
Alma J. Starbuck startet i 1924. Samme år ble
 kennel Cragswood
startet av Mrs. Norwood. En annen berømt
ulvehundkennel i USA
var Miss McGregor's Kennel Kihone. I dag har
Amerika en av
verdens beste og mest solide ulvehundstammer.
 De har også et
meget aktiv og solid "klubbapparat",
og deres hundeshow finnes
det ikke maken til.

Interessen for rasen har økt enormt,
og i de fleste I-land finner vi spesialklubber
som arbeider for rasens beste og dens utvikling.
29/4 - 1/5-1994 ble det for første gang arrangert
en internasjonal helg for ulvehundklubber i Europa.
 Helgen ble arrangert av den Nederlandske
Ulvehundklubben, IERDIE, i forbindelse
med deres 60- års jubileum.
 Her fikk hver klubb anledning til å presentere seg
selv og det
arbeide de bedriver.

I forbindelse med kongressen ble
"The International Wolfhound Federation of Europe"
opprettet.
Ulvehundklubber i Nederland, Irland,
 Nord-Irland, England, Sverige, Norge, Sveits,
 Italia, Belgia, Danmark, Tyskland, Finland og
 Russland skrev under en traktat om internasjonalt
samarbeid der det bl.a. sto; "To declare their intention
to cooperate and exchange information in a structural
and intensive manner with the aim to improve the
 breed of the Irish Wolfhound regarding exterior,
 movement, character and health, to promote its
interests and to protect against any developments
 and actions which may harm this breed in any way
 whatsoever" For å oppnå dette er det satt opp fem
punkter om utveksling av informasjon.
Det er også
satt ned en komité som skal undersøke om det er
 grunnlag for dette samarbeidet. Man tar også sikte
på arrangere konferanser som den i Nederland
annenhvert år.



Hvordan er en irsk ulvehund?

Kort fortalt er en irsk ulvehund meget stor, vennlig,
kjærlig, overbærende og aristokratisk. Utseendemessig
er ulvehunden først og fremst bemerkelsesverdig
på grunn av sin størrelse. En må være forberdt på at
en ulvehund enkelt kan rekke inn over kjøkkenbordet,
 spisestuebordet og at TV skjermen blir usynlig når
det står en ulvehund forran - og det gjør det ofte
hvis man deler hus med en.

Til tross for sin størrelse er ulvehunden ikke klosset
og vanskelig å ha innendørs. Den er rolig, nærmest doven,
 og tilbringer det meste av tiden liggende eller tuslende
fredelig omkring. Den stiller ikke store krav til mosjon
eller beskeftigelse, men trives selvfølgelig best når
den er i god kondisjon og den bør ha mulighet til å
få løpe fritt ganske ofte.

Ulvehunden egner seg ikke som vakthund, da den
 gledelig tar imot
alle som kommer på besøk, det være seg i gode eller
dårlige hensikter. Men størrelsen i seg selv har en
avskrekkende virkning. Usedvanlige
lyder, lukter og synsinntrykk, især etter mørkets
frembrudd, får de fleste ulvehunder til å advare
med en dyp, respektinngydende gjøing.

Ulvehunden knytter seg sterkt til sin familie og
 er en utpreget familiehund. Den elsker barn og
finner seg i det utroligste fra foretaksomme
barns side. En mere pålitelig barnehund finnes ikke.
Også katter, hunder og andre husdyr blir helt
 naturlig betraktet
som en del av familien.

Ulvehunden trives best om den får være en del av
familien og trives dårlig med å være alene mer
 enn 6-7 timer daglig. Forbausende mange,
størrelsen tatt i betraktning, velger å skaffe
 seg ulvehund nr to og opplever at man har dobbelt
 glede og mindre jobb med to enn med en hund!


Litt om pelsstell

En ulvehund i seg selv krever ikke mye pelsstell,
 men det kommer mye ann på hvordan pelsen til
 hver enkelt hund er. Noen har mye pels og andre
litt mindre. Det greieste er å gre gjennom hunden
daglig, da vil du til enhver tid fjerne døde hår,
og hunden ser velstelt ut.

En ulvehund må også trimmes, ikke mye, men noe.
Trimmingen er relativ enkel sammenliknet med andre
 trimmeraser, da ulvehunden bare trengs å pyntes på.
Ved hjelp av trimming kan man fremheve de gode
 kvalitetene hos hunden og skjule de mindre gode.
Det gjelder å trimme riktig på de rette plasser.
Dette krever litt erfaring, men man lærer å se
slikt etterhvert!

Ører:
Holdes helt fri for lange hår, kun de korte skal
være igjen for å få
frem konturene på ørene. Kan også med fordel
nappe litt bak ørene,
da vil de lettere legge seg i roseform inntil hodet.
Hår inni ørene
fjernes også, da disse vil samle fuktighet og vond lukt.

Hodet:
Hodet holdes fri for de lengste hårene,
øyenbryn og pels forøvrig i ansiktet røres ikke.
Kinnene nappes slik at ikke hunden får en for
 bred skalle, har hunden fra før en litt smal skalle,
kan dette med fordel være. Bak kinnene og nedover
 halsen dannes det ofte en "krans" hvor pelsen
 gror mot hverandre, dette nappes bort
og holdes konstant nede.

Hals:
Holdes relativt kort fra svelget og ned til brystbenet.
Dette vil fremheve halsen på hunden.

Nakke:
Lange hår og ujevnheter nappes bort.
Hunden skal ha så rene linjer som mulig.

Framben:
Albuen må klippes kort og benene forøvrig pyntes
på kun hvis pelsen gjør at benene virker skjeve.
 Det må klippes mellom tredeputene og rundt tærne.

Bakben:
Kan pyntes litt på for å fremheve hundens vinkler. '
Hårene på lærene må nappes hvis hunden får "bukser".

Øvrig:
Det klippes rundt penis/vagina og analåpning for
 hundens hygienes skyld. Med jevnlig oversyn av
hunden vil du til enhver tid ha en velstelt hund.
Dette trives også hunden bedre med. Min
oppfatning av pelsstell er at det lønner seg
hele tiden å følge med pelsen og nappe litt her og det,
 holde for eksempel ører konstant korte, da dette vil
føre til at ikke hunden en gang imellom må være
med på to timers pelsstell.


Standard

Irsk ulvehund, som er en av verdens største hunderaser,
skal ikke være fullt så massiv som en Grand Danois,
men mer massiv enn Skotsk Hjortehund, som den ellers
ligner meget i type. Den skal være stor og imponerende av
utseende, meget muskuløs og kraftig, men likevel elegant
 bygget og ha frie aktive bevegelser. Hodet og halsen skal
 bæres høyt og halen på typisk myndemanér.


Hode:
Langt hode, pannebenet noe buet oppover og med
en meget svak fordypning mellom øynene. Skallen skal
 ikke være for bred, snuten lang og moderat avsmalende

Øyne:
Mørke

Ører:
Små rosenformede ører, bæres som hos Greyhound

Hals:
Heller lang enn kort, meget sterk og muskuløs, godt buet og uten løs halshud

Front:
Muskuløse skuldre, skråstilte, slik at brystkassen kan få en god bredde.
 Albueleddet godt innunder brystet, verken dreiet innad eller utad.
Muskuløse ben som skal være sterke og rette.

Kropp:
Dyp brystkasse som også har god bredde. Ryggen er heller lang enn kort.
Buet lend med godt opptrukket buklinje.

Bakpart:
Muskuløse lår og underlår, lang sterk som hos Greyhound.
Lave haser som verken dreier innover eller utover. Poter:
Middels store, verken dreiet innover eller utover.
Godt krummede tær som holdes fast til en rund fast pote.

Hale:
Lang og svak krummet, av moderat tykkelse og godt dekket med hår.

Pels:
Stri og hård på kropp, ben og hode, særlig lang og stri
 over øynene og under haken.

Farge:
De anerkjente fargene er tigret, rød svart,
 helhvit, gul eller enhver farge som
finnes hos skotsk hjortehund.

Skulderhøyde:
Hannhund minimum 79 cm og tispe minimum 71 cm.
 Lavere høyde skal trekkes hardt på utstilling.

Vekt:
Hannhund minimum 54,5 kg og tispe minimum 41 kg.
Lavere vekt skal trekkes hardt på utstilling.

Bitt:
Saksebitt, Tangbitt er også godkjent

Tenner:
42 stk

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

22.04 | 23:34

nei vi har ikke det.

...
22.04 | 23:13

hei hei
har dere planer om kull ?
mvh berit isebakke

...
01.05 | 21:39

Hei. så bra, vi har lurt litt på hvordan han har det og vi vil gjerne ha bilder av han enten på hjemmesida eller på facebook.

...
01.05 | 19:52

Hei nå er Fabian Frost kommet til Rognan.Vi hentet han I fjor høsten I Trondheim. Han har slått seg til ro og ser ut til å trives.Hilsen unni og bjørn knoph

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE